Universitetet i Oslo Velkommen til Pedagogisk Profil
Pedagogisk Profil nr. 2 2002
Tema: minoritet
Leder - minoritet
Pedagogisk Profil
Språklig minoritet i skolen
Pedagogisk Profil
Refleksjon og refleksivitet i den kulturelt komplekse skolen
Pedagogisk Profil
Alle barn er like?
Pedagogisk Profil
"Som å se inn i et speil, og se - ingenting!"
Pedagogisk Profil
Får Kristian og Shaza den opplæringen de har rett til?
Pedagogisk Profil
Når majoriteten blir behandlet som minoritet - bakgrunn for forskningsprosjektet LOLITAS
Pedagogisk Profil
Født i utlandet - oppvokst i Norge
Pedagogisk Profil
Den flerkulturelle skolen
Pedagogisk Profil
Min hovedoppgave
Pedagogisk Profil
Pedagoger i arbeidslivet
Pedagogisk Profil
Tre på tvers
Pedagogisk Profil
Pedagogisk Profil
Pedagogisk Profil nr. 2 2002 årgang 9
 
Den flerkulturelle skolent
Av Nhat X. Dinh, hovedfagsstudent i realfagdidaktikk, ILS, UiO
 
Nhat X.Dinh drøfter reflekterer rundt skolens oppgave i et flerkulturelt samfunn, om hvordan den norske skolen kan møte elever med en annen kulturell bakgrunn. Det er viktig at skolen ikke bare tar utgangspunkt i disse elevenes faglige nivå, men også i deres språk, verdier og kulturbakgrunn. Integrering krever gjensidig forståelse og kunnskap både fra norske elever og fra minioritetselever
 
Undervisning i den flerkulturelle skolen
Norge er i ferd med å bli et flerkulturelt samfunn. I Oslo møter lærerne ofte flerkulturelle klasser hvor det er mellom 5 og 10 etniske grupper i hver klasse. Elevene fra de forskjellige minoritetsgruppene har andre erfaringer og opplevelser enn norske elever. Elevene som har kommet til Norge i løpet av skolealderen, har en annen barndom enn de innfødte og de glemmer ikke opplevelsene de hadde i hjemlandet.
Mange elever som har vært i Norge i kort tid, opplever at skolen formidler en kultur som virker fremmed og fjern for dem. Dette kan skape en avstand mellom skole og hjem som kan påvirke elevenes motivasjon for skolearbeidet. Læring vil bli meningsfylt for disse elevene dersom undervisningen kan knyttes til deres erfaringer og egen kulturbakgrunn.

Sosiologene Peter Berger og Thomas Luckmann bruker begrepene primærsosialisering og sekundærsosialisering for å skille mellom de ulike arenaene for oppdragelse. Primærsosialisering er den første oppdragelsen og påvirkningen et menneske gjennomgår i barndommen, nettopp i hjem og nærmiljø. Dette dreier seg om elevens hjemmekultur.
Sekundærsosialisering er senere påvirkninger som styrer et individ inn i nye sektorer av samfunnet. Skolens oppdragelse kan derfor betraktes som en form for sekundærsosialisering (Imsen 1997, s.139-140).
Gunn Imsen presiserer videre at det blir vanskelig dersom innholdet i sekundærsosialiseringen blir for fremmed i forhold til innholdet i primærsosialiseringen. Et innhold i skolen som bryter for mye med barnets primærkultur vil vanskelig bli internalisert som en del av individets identitet. (Imsen 1997, s.141)

Ifølge Imsen bør undervisningen ikke bare ta hensyn til elevenes faglige nivå, men også til deres språk, verdier og kulturbakgrunn. De praktiske konsekvensene av dette er at lærestoff og lærebøker bør inneholde elementer fra minoritetselevenes kultur, og at eksempler og oppgaver bør gjenspeile en del av deres opplevelser og erfaringer.
I en klasse med 5-10 forskjellige folkegrupper er det vanskelig å ta hensyn til alle forskjellige kulturer. Spørsmålet er hvor stor del av norsk kultur og hvor stor del av andre kulturer som skal vektlegges. Fordi elevene skal bo i Norge, er det viktig at de lærer norsk språk og kultur for å kunne integreres i samfunnet. Den nye læreplanen, generell del, legger vekt på at skolens viktigste oppgaver i første rekke er å sikre et felles kultur- og verdigrunnlag for alle. Skolens verdigrunnlag skal baseres på: de kristne og humanistiske verdiene, menneskers likeverd og verdighet, ytringsfrihet og toleranse, likestilling mellom kjønn, menneskets ansvarlighet…(Det meningssøkende menneske)

For at elevene i den flerkulturelle skolen skal kunne forstå hverandre, er det viktig at skolen også formidler kunnskap om andre kulturer. Det å ha kunnskap om andre kulturer vil bidra til utvikling av sosial kompetanse i et flerkulturelt miljø. I den nye læreplan, generell del, står det bl.a.:
"Undervisningen må formidle kunnskaper om andre kulturer og utnytte de muligheter til berikelse som minoritetsgrupper og nordmenn med annen kulturbakgrunn gir." (Det meningssøkende menneske, s.20)
Sosialisering og inkludering er en viktig del av skolehverdagen slik at barn og unge fra andre kulturer også føler at de er en del av skolesamfunnet. Kunnskap om andre kulturer er også nødvendig i denne sosialiseringsprosessen. Derfor har mange flerkulturelle skoler i Oslo arrangert internasjonal dag for hele skolen der elevene fra forskjellige folkegrupper får anledning til å vise fram særtrekk ved sin egen kultur og tradisjon. Enkelte skoler i hovedstaden skriver på sine internettsider at de viser forståelse og respekt for den kulturen hver enkelt elev bringer med seg. En slik modell vil inkludere alle elever uansett etnisk og kulturell bakgrunn, fordi opplevelsen av sosial tilhørighet er grunnleggende for integreringen.

Språk, kultur og sosialisering i den flerkulturelle skolen
I den flerkulturelle Oslo-skolen er det 31 % av elevene som opprinnelig kommer fra andre deler av verden. Mange av dem er født og oppvokst i Norge, men de snakker også andre språk i hjemmet fordi foreldrene deres opprinnelig kommer fra et annet land. Hvordan kan skolen tilrettelegge undervisningen for elevene som kommer fra forskjellige folkegruppene? Hvordan skal disse elevene integreres og sosialiseres i den norske skolen?
For det første er det viktig at lærerne skaffer seg alminnelig samfunnsorientert kunnskap om minoritetselevenes kulturelle og sosiale bakgrunn, slik at de kan formidle dette videre til norske elever og skape bedre forståelse mellom elevene.
For det andre tror jeg at elevenes holdning og samarbeidsvaner kan endre seg gjennom en læringsprosess, en assimileringsprosess og en akkommodasjonsprosess. Dette kan jeg bekrefte: Stadigflere norske elever leker sammen med minoritetselever i noen skoler jeg har arbeidet i. For å få til dette, dvs. en integreringsprosess, kreves det forståelse og ansvar fra både norske elever og minoritetselever.

Fra norske elevers side trengs det mer internasjonalisert undervisning og at innvandrerkulturene får en bredere plass i norsk skole. Mangelen på kunnskap om andre kulturer kan føre til fordommer og diskriminering. Det å få kunnskap om andre kulturer kan bidra til å fjerne ignoranse og etnosentrisme. Mangelen på slik kunnskap bidrar også til innvandrerelevenes lave status (Bjørnæs, Hauge, Standnes 1988, s.36).

Fra minoritetselevers side kreves det at de må lære seg norsk språk og kultur skikkelig. Språket er skolens viktigste læremiddel og spiller en vesentlig rolle i integreringsprosessen hos minoritetselevene. Mangelen på norskkunnskap og forståelse av norsk kultur, gjør at disse elevene blir isolerte og stigmatiserte i norsk skole. Språket er en forutsetning for at minoritetselevene skal kunne kommunisere og delta aktivt i sosialt samvær med norske elever. Hvordan kan elevene lære seg norsk når de har kommet til Norge i løpet av skolealderen?
Norsk som andrespråk (NOA) er et norsk undervisningsopplegg som er rettet mot elevene som ikke har norsk som morsmål. Dette undervisningsopplegget tilpasses elevenes kunnskap og nivå i norsk, som gjør at elevene får mest mulig utbytte av undervisningen. Elevenes kunnskap og ferdighet i morsmålet er et viktig hjelpemiddel i læring av begrepene i norsk. For å kunne undervise elevene som har kunnskap i morsmålet, bruker skolene tospråklig undervisning - dvs. at undervisningen foregår både på norsk og morsmålet til elevene. Når skolene har fått morsmåls- eller tospråklige lærere, er det viktig at det foregår samarbeid mellom de norske lærerne og morsmålslærerne. Språkundervisningen kan legges opp i samarbeid slik at elevene møter samme emne eller tema i morsmålsundervisningen og i norskundervisningen. Morsmålslæreren eller ordinære lærere med innvandrerbakgrunn har en viktig funksjon i forhold til foreldrene og til minoritetselevene med tanke på forbilde og identifisering. Foreldrene og elevene føler seg tryggere med å ha en lærer som også snakker deres morsmål, og som hjelper elevene med å integrere seg i norsk skole.

Referanser:
Bjørnæs, E. & Hauge, A. & Standnes, G. (1988): Leker like barn best? Grunnbok i migrasjonspedagogisk teori og praksis. Oslo: TANO

Imsen, G. (1997) : Lærerens verden. Innføring i generell didaktikk. Oslo: Tano Aschehoug

Dinh, N.X. (2002) : Språklige minoriteter og matematikkforståelse. En analyse av minoritetselevers forståelse av tekstoppgaver på grunnlag av PISA-prosjektet. Hovedfagsoppgave i realfagdidaktikk, ILS/ UiO.
 
 
Hjem | Redaksjon | Statutter | Neste nummer | Annonsering | Abonnement | Arkiv | Nye medarbeidere

Pedagogisk Profil | Postboks 1092 Blindern 0317 Oslo | Telefon 22 85 53 21 | profil-red@ped.uio.no Besøksadresse 1. etg. Helga Engs hus - inners i kantina | Webmaster: bjoernah@student.uv.uio.no

Valid HTML 4.01! Copyright © 2003 Pedagogisk Profil
UV-fakultetet Universitetet i Oslo
Valid CSS!